Da bror Andrews talte om disse svertede, forbrente armene som hevet seg opp mellom alle flammerne gråt han også som et barn. Nesten hele forsamlingen var rørt til tårer. Dette møtet avsluttet rundt ti. Det hadde vært litt av et brudd på mørkets skyer. Bror Hemingway reiste seg og sa at han var fulstendig frafallen, brukte tobakk, satte seg imot synene og forfulgte sin kone for å tro dem, men han sa at han ikke ville gjøre slikt mere. Han bad henne om tilgivelse, og om tilgivelse fra oss alle. Hans kone talte med bevegelse. Hans datter og flere andre reiste seg til forbønn. Han gjorde oppmerksom på at det vitnesbyrd som søster White gav synes å komme direkte fra tronen, han ville aldri tørre å sette seg imot dem igjen.