Vi planla enda et møte dagen etter som begynte klokken 10 om formiddagen. Jeg talte om Kristi ydmykelse og forherligelse. Bror Ball satt nær ved meg og gråt hele tiden jeg talte. Jeg talte i omtrent en time, så begynte vi vårt arbeid for de unge. Foreldre hadde tatt deres barn med til møtet for å få velsignelsen. Bror Ball reiste seg og bekjente ydmykt at han ikke hadde levd som han burde for sin familie. Han bekjente overfor sine barn og sin kone at han har vært i en frafallen tilstand og ikke hadde vært til noen hjelp for dem men snarere en hindring. Tårene fløt fritt; hans store og stærke legeme rystet og hulken kvalte hans ord.