"Den neste morgenen deltok vi igjen i møtene i forsamlingshuset. Din far talte om morgenen. Men like før han talte, fikk fienden en stakkars, svak bror til å tro at han hadde en høyst forbløffende byrde for menigheten. Han gikk fram og tilbake, talte og stønnet og gråt og hadde noe forferdelig over seg som ingen så ut til å forstå. Vi prøvde å få de som bekjendte seg til sannheten til å se deres tilstand i dødelig mørke frafall fra Gud og gjøre ydmyke bekjennelser til dette og slik vende seg tilbake til Herren med oppriktig anger. Om han kunne vende tilbake til dem og gjøre helt igjen på det sted hvor de har sviktet. Satan forsøkte å stanse verket ved å støte til denne stakkars, forvirrede sjel og gi ham avsky mot dem som ønsket å handle med forstand. Jeg reiste meg og bar frem et tydelig vitnesbyrd til denne mann. Han hadde ikke spist mat i to dager og Satan hadde bedratt ham og dyttet ham over streken.