Jeg har hatt det pustevansker, og har ikke vært i stand til å sove i mere enn en uke, formodentlig, på grunn av sprekk i skorsteinspipen som fyllte mitt værelse med røyk og gass, på det tidspunkt jeg gikk i seng og under min søvn var det ingen god ventilasjon. På dette tidspunkt trodde jeg ikke at røyk var så usundt og tenkte heller ikke på den urene gassen som kom fra brenselet blandet med kull. Jeg vågnet opp med en fornemmelse av kvelning og kunne ikke puste mens jeg lå nede og jeg tilbrakte natten med å sitte opp. Jeg har aldri før kjent den fryktelige følelse av at man ble kvalt. Jeg begynte å bli redd for at jeg ikke skulle sove igen. Jeg overgav meg derfor i Guds hender for liv eller død og bad om at han måtte skåne meg hvis han hadde mer bruk for meg i hans vingård; ellers hadde jeg intet ønske om å leve. Jeg følte meg fullstendig forsonet med Guds hånd over meg. Men jeg følte også at sataniske påvirkninger må motstås. Jeg bad derfor Satan om å vike bak meg og bort fra meg og fortalte Herren at jeg ikke ville vende min hånd for å velge enten liv eller død, men at jeg ville sende den ubetinget til ham som kjente meg fullt ut. For meg selv var min framtid ukjent, derfor sa (673) jeg: Din vilje er det beste. Livet har ingen betydning for meg såvidt det angår dets bekvemmeligheter. Alle dets rikdommer, dets ære, er intet sammenlignet med nyttighet. Jeg begjærer dem ikke; de kan ikke tilfredsstille eller utfylledet verkende tommrommet etter ugjorte plikter som er overlatt til meg. Jeg ville ikke leve til ingen nytte, for bare å være en skamplett eller et tomrom i livet. Og selv om det synes å være en martyrdød å dø på den måten, er jeg resignert, om det er Guds vilje.