Etter å ha mottatt dette brevet besluttet vi å sende det nødvendige pengebeløpet til søster More så snart vi kunne få tid til det. Men før vi fant ledig tid besluttet vi å reise til Maine, for å returnere om noen få uker, så vi kunne sende noe til henne før reisen ble avsluttet. Og da vi besluttet å bli og arbeide i Maine, New Hampshire, Vermont og New York, skrev vi til en bror i dette land for å møtes med ledende brødre i omegnen og rådføre oss med dem om å sende bud etter søster More og finne et hjem til henne, før vi skulle tilbake. Men saken ble ikke fulgt opp inntil reisen ble avsluttet og vi vendte tilbage og fandt ut at ingen hadde interesse i å hjelpe søster More til å komme til dette området, hvor hun kunne komme til oss, mens vi kunne nå vårt hjem. Vi kjente oss bedrøvet og lei av det og den andre sabbat etter vi kom hjem, fremla min mann saken for brødrene ved et møte i Orleans. Et kortfattet (669) referat av hva som ble sagt og gjort i søster Mores sak, ble gitt av min mann i Review, den 18.februar 1868, som lyder: