Det er en religiøs plikt for alle kristne piker og kvinner, både unge og eldre, å lære seg til å lage godt, lett og sundt brød av usiktet hvetemel. Mødrene må ta døtrene med seg på kjøkkenet fra de er ganske små og undervise dem i kokekunsten. Moren kan ikke vente at døtrene skal mestre alle detaljer i madlaging og husarbeid uten at de får grundig opplæring. Moren må undervise dem på en tålmodig og vennlig måte og hun må gjøre arbeidet så tiltalende som mulig for dem. Det kan hun gjøre ved å vise et muntert ansigt og ved å si anerkjennende og oppmuntrende ord til dem. Om de gjør feil både en, to og tre ganger, må hun likevel ikke skjelle dem ut. De kan så lett bli mismodige og si: "Det nytter ikke! jeg mestrer ikke dette!" Da er det ikke riktig å irettesette dem. Det vil bare svekke viljestyrken hos dem. Når de har gjort feil og holder på å bli mismodige, trenger de å få høre noen vennlige og oppmuntrende ord, som f.eks.: (685) "Ikke bry deg om feilene du har gjort. Du må regne med at den som skal lære noe, gjør forskellige feil. Prøv igen! Prøv å samle tanker om det arbeid du skal gjøre! Vær nøye og ettertenksom og du vil helt sikkert klare det fint!"