Mødre forsømmer å gi sine døtre undervisning i dette viktige fag. De påtar seg tunge byrder av plikter og arbeid og blir raskt utslitt, mens døtrene får frihet til å besøke venninner, til å (683) hekle eller bedrive tiden med andre fornøyelser. Men dette er misforstått kjærlighet og uklok vennlighet. Moren påfører på denne måten barnet skader som ofte ikke kan leges gjennom et langt liv. Når de unge døtrene er i en alder hvor de burde være i stand til å bære noen av livets byrder, er de ikke i stand til å kunne gjøre dette, de bryr seg ikke om å ha plikter og byrder. De går ledige og unddrar seg ansvar og bekymringer, mens mødrene holder på å segne om under byrderne av omsorg og hardt arbeid. De trykkes ned som en vogn som er tungt lastet. Døtrene mener naturligvis ikke å være uvennlige eller late. De er bare tankeløse og hensynsløse. Hvis de hadde lagt merke til mødrenes trette øyne og smertefulle ansiktsutrykk, ville de ha tilbudt seg å bære størstedelen av byrden for å avlaste mødrene. Hvis mødrene ikke får avlastning og hvile vil de sannsynligvis bli syke og bukke under.