Omkring tre uker senere besvimte jeg og falt på gulvet og forble nærmest bevistløs i omkring trettiseks timer. Det var fryktet at jeg ikke ville overleve, men som svar på bønn livnet jeg opp igjen. En uke senere fikk jeg en kink i min venstre side. Jeg hadde en merkelig følelse av kulde og nummenhet i mitt hode og sterk smerte i mine tinninger. Min tunge kjentes tung og følelsesløs; jeg kunne ikke tale klart. Min venstre arm og side var hjelpeløs. Jeg trodde å jeg var i ferd med å dø og min store engstelse var å få visshet i mine lidelser at Herren elsket meg. I månedsvis hadde jeg stadig lidd smerte i mitt hjerte, og min ånd var hele tiden nedtrykt. Jeg hadde prøvd å tjene Gud av prinsipp uten å gå etter følelsene, men nå tørstet jeg etter Guds frelse. Jeg lengtet etter å erkjenne hans velsignelse til tross for mine fysiske lidelser.