Da vi forberedte oss på å ta toget, ble vi meget alvorlige og begynte å be. Og da vi overgav oss selv til Gud, kunne vi ikke la være med å gråte. Vi gikk til jernbanestasjonen med følelse av dypt alvor. Da vi steg ombord i toget, gikk vi inn i en vogn foran som hadde seter med høye rygger og håpte at vi kunne (95) sove litt denne natten. Vognen var full, og vi gikk tilbake til den neste og fant noen sitteplasser der. Som vanlig når vi reiser om natten la jeg ikke min kyse fra meg og hadde min veske i min hånd, som om vi ventet på noe. Vi talte begge av våre egne følelser.