Min manns helse ble igjen dårlig. Han var plaget med hoste og smerter i lungene og hans nervesystem var utmattet. Angsten, byrdene som han bar i Rochester, hans arbeide i trykkeriet, sykdommene og dødsfall i familien, mangelen på forståelse fra dem som burde ha deltatt i hans arbeide, sammen med hans reise og forkynnelse, var for mye for hans styrke og han så ut til å gå hurtig ned i en fortærende grav. Det var en tid med mørke og tristhet. Noen få lysstråler delte av og til de tunge skyer og gav oss et lite håp, ellers ville vi vært nedsunket i fortvilelse. Det var som om at Gud til tider hadde forlatt oss.