Henry hadde vært borte fra oss i fem år og Edson hadde kun fått litt av vår omsorg. I årevis var vår familie meget spredt og vårt hjem som et hotell og vi var borte fra dette hjem det meste av tiden. Jeg næret den dypeste bekymring om mine barn skulle oppdras frie for onde vaner, og jeg gremmes ofte når jeg tenker på motsetningen mellom min situasjon og andres som ikke ville ta byrden og omsorgen, som alltid kunne være hos deres barn, til å gi råd og lære dem, og som bruker deres tid nesten utelukkende på deres egne familier. Og jeg har spurt: Krever Gud så mye av oss og lar andre være uten byrder? Er det fordelt likt? Skal vi haste av gårde fra en byrde til en annen, en del av arbeidet til en annen og kun ha litt tid til å oppdra vårs barn? Mange netter, mens andre sover, har jeg tilbrakt i bitter gråt.