Jeg ville planlegge å gjøre ting slik at situasjonen ble mere gunstig for mine barn, men da ville innvendinger framkomme som ville forpurre disse planene. Jeg var meget følsom for feilaktige trekk med mine barn og hver urett de tillot seg brakte meg en sånn hjertesorg at det påvirket min helse. Jeg hadde ønsket at noen mødre kunne bli stillet under samme omstendigheter for en kort tid som jeg har vært under i årevis. Da ville de verdsette de velsignelser de nyter og bedre kunne forstå meg i min nød. Vi ba og arbeidet for våre barn og satte grenser for dem. Vi forsømte ikke riset, men før det ble brukt arbeidet vi først på å få dem til å innse deres feil og da ba vi sammen med dem. Vi søkte å få våre barn til å forstå at vi ville fortjene Guds mishag hvis vi unnskyldte oss fra synd. Og våre anstrengelser ble velsignet til deres beste. Deres største fornøyelse var å behage oss. De var ikke feilfrie, men vi trodde at de likevel ville bli lam i Kristi fold.