Her begynte vårt første virkningsfulle arbeid etter hans sykdom. Her begynte han å arbeide som i tidligere år, selv om han var svak. Han ville tale i tretti eller førti minutter formiddagen på sabbaten og på den første dag, mens jeg ville tale resten av tiden og så tale om ettermiddagen hver dag, rundt halvannen time hver gang. Vi ble lyttet til med den største oppmerksomhet. Jeg så at min mann ble sterkere, mere klar og mere sammenhengende i sine emner. Og ved en anledning talte han en time med klarhet og kraft, med arbeidets byrde på seg, som før hans sykdom. Min takknemlighet var usigelig. Jeg reiste meg i forsamlingen og i omtrent en halv time prøvde jeg under gråt å uttrykke denne. Forsamlingen var dypt rørt. Jeg følte meg forvisset om at dette var begynnelsen til en tid med bedre dager for oss.