Dette var triste dager. Jeg så på mine tre små gutter, snart fryktet jeg, at de ble etterlatt farløse og tanker som disse tvang seg selv over meg: Min mann dør av overarbeid i den nærværende sannhets sak; og hvem ser hva han har lidd, de byrder som han i årevis har båret, den enorme omhu, som har knust hans humør og ødelagt hans helse, brakt ham før tiden til graven og forlater sin familie nødlidende og avhengig? Jeg har ofte spurt: Har Gud noen bekymring for disse ting? Lar han dem gå ubemerket forbi? Jeg ble trøstet i forvisningen om at (98) der er én som dømmer rettferdig og at ethvert offer, enhver selvfornektelse og enhver pinene smerte tålt for hans sak, er nøyaktig opptegnet i himmelen og vil gi dets belønning. Herrens dag vil kunngjøre og bringe til lys ting som ennå ikke er vist.