Jeg ble vist at Gud hadde bestemt å gradvis oppreise min mann; så vi måtte utøve sterk tro, for i enhver bestrebelse ville vi få voldsom motstand av Satan; så vi måtte se vekk fra vår ytre fasade og tro. Tre ganger om dagen gikk vi alene til Gud og vi innlot oss i bønn for hans helses bedring. Ofte ble en av oss utmattet av Guds kraft. Herren hørte nådig våre alvorlige rop og min mann begynte å friskne til. I mange måneder steg våre bønner til himmelen tre ganger om dagen om sunnhet til å gjøre Guds vilje. Disse bønnestunder var meget dyrebare. Vi ble brakt inn i en hellig nærhet til Gud og hadde herlig samfunn med ham. Jeg kan ikke forklare mine følelser bedre nå enn slik de var uttrykt i de følgende utdrag fra et brev jeg skrev til søster Howland: