Til tross arbeidet, bekymringer og ansvar som min mann har vært fylt med, var han i hans sekstiende år aktiv og energisk i sinn og legeme. Tre ganger falt han under et slag av lammelse, og allikevel hadde han, ved Guds velsignelse og en naturlig sterk kroppsbygning, vært i stand til å komme til krefter igjen. Igjen reiste han seg, forkynte og skrev med sin sedvanlige iver og energi. Side om side har vi arbeidet i Kristi sak i trettiseks år; og vi håpet at vi kunne stå sammen for å være vitne til den seirende avslutningen. Men slik var ikke Guds vilje. Den utvalgte beskytter av min ungdom, (106) mitt livs ledsager, partneren i mitt harde arbeid og lidelse, ble tatt vekk fra min side og jeg er overlatt til å avslutte mitt arbeid og stride striden alene.