Sabbats morgen gikk vi som vanlig sammen til lunden, og min mann ba meget inderlig tre ganger. Han virket uvillig til å opphøre med å trygle Gud særlig for veiledning og velsignelse. Hans bønner ble hørt og fred og lys kom over våre hjerter. Han priste Herren og sa: Nå gir jeg det hele til Jesus. Jeg merker en herlig, himmelsk fred, en forsikring om at Herren vil vise oss vår plikt; for vi ønsker å gjøre hans vilje. Han fulgte meg til teltet og åpnet møtet med sang og bønn. Det var den siste gang han kom til å stå ved min side ved talerstolen.