Selv om jeg ikke hadde reist meg fra min sykeseng etter min manns død, ble jeg båret til teltet den etterfølgende sabbat for å delta i hans begravelse. Ved avslutningen av prekenen følte jeg en tilskyndelse til å vitne om verdien av den kristnes håp i sorgens og savnets time. Da jeg reiste meg, fikk jeg styrke og jeg talte i omtrent ti minutter, opphøyde Guds barmhjertighet og kjærlighet under hele forsamlingens påhør. Ved avslutningen av denne gudstjeneste fulgte jeg min mann til Oak Hill Cemetery, hvor han ble lagt til hvile inntil oppstandelsesmorgenen.