Jeg så at hele himmelen interesserte seg for vår frelse. Skal vi da stille oss likegyldige? Skal vi være likeglade som om det var av liten betydning om vi blir frelst eller går fortapt? Skal vi kaste vrak på det offer som ble brakt for oss? Noen har gjort det. De har lekt med tilbudet om nåde, og Guds vrede er over dem. Guds Ånd vil ikke alltid la seg spotte. Blir den spottet litt lenger, vil den vike bort. Hvis menneskene i sitt liv viser at de kaster vrak på Jesu tilbudte nåde etter at alt det Gud kunne' gjøre for å frelse dem, er blitt gjort, vil døden bli deres del, og den vil være dyrt kjøpt. Det blir en fryktelig død. De kommer til å føle de kvaler som Kristus måtte gå igjennom på korset for å kjøpe den forløsning de har avslått. Da vil de innse hva de har gått glipp av - et evig liv og den udødelige arvelodd. Det store offer som er brakt for å frelse sjeler, viser hva sjelene er verdt. Når den dyrebare sjelen en gang er fortapt, er den fortapt for alltid.