Jeg har sett en engel stå med vektskåler i hendene, ferdig til å veie tankene og interessene hos Guds folk, og særlig hos de unge. I den ene vektskålen lå de tankene og interessene som var rettet mot himmelen. I den andre lå de tankene og interessene som var rettet mot jorden. Og i denne vektskålen ble all lesing av dårlige bøker, tanker om prangende klær og pynt, forfengelighet og stolthet m. m.lagt. Og hvilket alvorlig øyeblikk var ikke dette: Guds engler som sto der med vektskåler og veide tankene til dem som bekjente seg til å være Guds barn - de som påstår at de er døde for verden og levende for Gud! Den skålen som var fylt med jordiske tanker, forfengelighet og stolthet, falt fort ned, enda lodd etter lodd rullet av. Skålen med himmelvendte tanker og interesser gikk likså fort opp som (125) den andre gikk ned. Jeg kan snakke om dette slik som jeg så det, men aldri blir jeg i stand til å gjengi det høytidelige og livaktige inntrykket det gjorde på mitt sinn da jeg så engelen med vektskålen veie Guds folks tanker og interesser. Engelen sa: "Kan slike gå inn i himmelen? Nei, nei, aldri. Fortell dem at det håp de eier, er forfengelig. Hvis de ikke snart vender om og finner frelse, må de gå fortapt."