Jeg så at disse menneskene bedrar seg selv. De har ingen lodd eller del i saken. De har fått tak i sannheten, men sannheten har ikke fått tak i dem. Når den høytidelige, betydningsfulle sannheten har fått tak i dem, vil selvet dø. Da vil det ikke lyde: "Jeg vil reise dit, jeg vil ikke bli her." Det alvorlige spørsmålet vil bli: "Hvor vil Gud at jeg skal være? Hvor kan jeg på beste måten herliggjøre ham, og hvor kan vårt felles arbeid utrette mest godt?" Deres vilje vil bli oppslukt av Guds vilje. Den egensindighet og mangel på gudhengivenhet som preger noen av predikantenes hustruer, stiller seg i veien for syndere. Blodet av sjelene vil bli funnet på deres klær. Noen av predikantene har båret et kraftig vitnesbyrd om menighetens plikt og dens synder. Men det har ikke hatt den ønskede virkning. For deres egne hustruer trengte hele det tydelige vitnesbyrdet som ble båret, og irettesettelsen falt tilbake på dem selv med stor styrke. De lar seg påvirke av sine hustruer, som drar dem nedover og skaper fordom i deres sinn. Deres brukbarhet og innflytelse er bortkastet. De føler seg motløse og forsagte, og de innser ikke hvor den virkelige årsaken ligger. Men den ligger like ved døren.