Jeg så at det hadde vært mislykket gå over den samme gamle grunnen, år etter år, med nesten nøyaktig de samme gavene. Hvis mulig, bør de mest akseptable gavene skaffes. Det ville være bedre og oppnådd mer godt, hvis det var færre teltmøter, og en sterkere kraft, eller arbeidsgruppe, med forskjellige gaver til arbeidet. Da skal det være et lengre opphold på et sted der en interesse vekkes. Det har vært for mye hastverk med å ta ned teltet. Noen begynner å få positive inntrykk, og det er behov for at vedvarende innsats ytes inntil deres sinn blir grunnfestet og de overgir seg til sannheten. Mange steder hvor teltet er satt opp, blir forkynnerne værende til fordommene begynner å svinne bort, og noen vil da høre med fordomsfrie sinn. Men akkurat da blir teltet tatt ned og sendt på vei til et annet sted. Teltmøtene er over, tid og midler brukt, og Guds tjenere kan kun se at veldig lite er oppnådd gjennom møteserien i teltet. Men få blir brakt til erkjennelse av sannheten, og Guds tjenere, som kun har erfart veldig lite til å støtte og oppmuntre dem, og til å kalle ut gaven i dem, taper i stedet for å få mere styrke, åndelighet og kraft.