Jeg så hvor lite det guddommelige mønsteret ble studert, hvor lite det ble opphøyet for dem. Hvor lite de unge lider eller fornekter seg selv for sin kristendom! De tenker nesten ikke på oppofrelse. I den retning unnlater de helt og fullt å etterligne mønsteret. Jeg så at de ved sitt liv sier: "Vi må tilfredsstille selvet og føye stoltheten. De glemmer den sorgens mann som var kjent med smerte. Jesu lidelser i Getsemane, hans svette som bloddråper inne i hagen og den flettede tornekronen som gjennomborte hans hellige panne, ser ikke ut til å røre dem. De er blitt ufølsomme. Deres følelser er avstumpet, og de har mistet all sans for det store offer som ble gjort for dem. De kan sitte og høre på fortellingen om korset, hvordan de fryktelige naglene ble drevet gjennom hender og føtter på Guds Sønn, men det griper dem ikke i dypet av deres sjel.