Selv om jeg var meget ung, var frelsesplanen så klar for meg og min personlige erfaring hadde vært så markant, at, ved å betrakte dette, visste jeg at det var min plikt å fortsette mine anstrengelser for dyrebare sjeler og å be og bekjenne Kristus ved enhver anledning. Hele min tilværelse ble ofret til min Mesters tjeneste. La komme hva som ville, jeg besluttet meg for å behage Gud og leve som én, som forventet at Frelseren ville komme og belønne de trofaste. Jeg følte, som et lite barn, som kommer til Gud, som til min far og spurte ham om hva han ville ha meg til å gjøre. Da min plikt altså var gjort tydelig for meg, var det min største lykke å utføre den. De eldre i erfaring enn meg selv forsøkte å holde meg tilbake og avkjøle min tros iver; men med Jesu smil strålende i mitt liv og Guds kjærlighet i mitt hjerte, gikk jeg på min vei med gledesfylt ånd.