Blant metodistene hadde jeg hørt mye vedrørende helliggjørelse. Jeg hadde sett personer miste deres fysiske styrke under påvirkningen av sterk mental sinnsbevegelse, og hadde hørt dette uttalt som bevis for helliggjørelse. Men jeg kunne ikke fatte hva som var nødvendig for å bli helt innviet til Gud. Mine kristne venner sa til meg: Tro på Jesus nå! Tro at han tar imot deg nå! Dette prøvde jeg å gjøre, men fant det umulig å tro at jeg hadde mottatt en velsignelse som, det syntes for meg, skulle oppildne min kropp. Jeg undret meg over mitt hjertes hardhet å ikke være i stand til å erfare den ånds opphøyelse som andre utviste. Det syntes for meg som at jeg var forskjellig fra dem og at jeg alltid vil være utelukket fra hjertets hellige fullstendige glede.