Å, jeg så at det var en forferdelig ting å slik bli forlatt av Gud – en fryktelig ting å holde fast på forgjengelig rikdom her, når Han har sagt at hvis vi selger og gir almisser så kan vi samle opp skatter i himmelen. Jeg ble vist at i dét arbeidet er i ferd med å avsluttes, og sannheten går frem med mektig kraft, så vil disse rike menneskene overbringe deres midler og legge det ved føttene til Guds tjenere bønnfallende om at de må ta imot det. Svaret fra Guds tjenere vil være: «Gå nå, dere rike mennesker. Det er ikke behov for midlene deres. Dere holdt det tilbake når dere kunne gjøre godt med det i å fremme Guds sak. De trengende har lidt, de har ikke blitt velsignet med deres midler. Gud vil ikke ta imot deres rikdom nå. Gå nå, dere rike mennesker.»