Den unge tar ikke byrden til Guds sak, eller føler ikke noe ansvar for den. Er det fordi Gud har fritatt dem? Å nei, de fritar seg selv. De har det lett, og andre kjenner byrden. De innser ikke at de ikke tilhører dem selv. Deres styrke, deres tid, er ikke deres egen. De er kjøpt med en pris. Et dyrebart offer ble gitt for dem, og med unntak av at de eier ånden av selvfornektelse og offer så kan de aldri eie den evige arven.