Her var hans mangler. Han unnlot å holde de første fire budene, også de siste seks. Han unnlot å elske sin neste som seg selv. Jesus sa: «Gi det til de fattige.» Jesus berørte hans eiendeler. «Selg det du eier og gi det til de fattige» I denne direkte anbefalingen pekte Han ut hans avgud. Hans kjærlighet for rikdom var dominerende, derfor var det umulig for ham å elske Gud av hele hans hjerte, av hele hans sjel, av hele hans forstand. Og denne dominerende kjærligheten for hans rikdom lukket øynene hans for behovene til hans medmennesker. Han elsket ikke hans neste som seg selv, derfor holdt han ikke de siste seks budene. Hans hjerte orienterte seg mot hans skatt. Det ble oppslukt i hans jordiske eiendeler. Han elsket sine eiendeler mer enn Gud, mer enn den himmelske skatt. Han hørte på betingelsene fra Jesu munn. Hvis han solgte og gav til de fattige ville han få en skatt i himmelen. Dette var en test på hvor mye mer han verdsatte evig liv enn rikdom. Grep han målet om evig liv med iver? Prøvde han oppriktig å fjerne den barrieren som hindret ham i å ha en skatt i himmelen? Å nei, han gikk «bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.»