Jeg så at en tykk sky omgav dem, men at noen få stråler med lys fra Jesus trengte gjennom denne skyen. Jeg så etter for å se de som mottok dette lyset, og så individer som ba inntrengende om seier. Det var deres studie å tjene Gud. Deres vedvarende tro gav dem i gjengjeld. Lyset fra himmelen skinte på dem, men skyen av mørke over kirken var generelt tykk. De var dumme og trege. Smerten i min sjel var stor. Jeg spurte engelen om det mørket var nødvendig. Han sa: «Se du!» Jeg så da kirken som begynte å reise seg, og bønnfalt Gud inntrengende, og stråler av lys begynte å trenge gjennom dette mørket, og skyen ble fjernet. Det rene lyset fra himmelen skinte på dem, og med med hellig tiltro ble deres oppmerksomhet rettet oppad. Engelen sa: «Dette er deres privilegie og plikt.»