Snart hørte jeg Guds røst som rystet himlene og jorden.') Det kom et mektig jordskjelv. Overalt ble bygninger veltet over ende og falt. Så hørte jeg et frydefullt seiersrop, høyt, melodisk og klart. Jeg så på den skaren som for kort tid siden hadde vært i slik nød og trengsel. Deres skjebne hadde nå vendt seg. Et herlig lys skinte på dem. Hvor vakre de så ut nå! All tretthet og alle merker av bekymring var borte. Helse og skjønnhet viste seg i deres ansikter. Deres fiender, hedningene omkring dem, falt om som døde. De kunne ikke stå seg mot det lyset som skinte på de befridde hellige. Dette lyset og denne herligheten fortsatte å hvile over dem til Jesus viste seg i himmelens skyer, og den trofaste, prøvde skaren ble i et øyeblikk forvandlet fra herlighet til herlighet. Gravene ble åpnet, og de hellige sto frem iført udødelighet. De ropte: "Seier over døden og graven!" Og sammen med de levende hellige ble de rykket bort for å møte sin Herre i luften. Imens lød høye, melodiske rop om herlighet og seier fra hver udødelig tunge.