Engelen sa: "Lytt!" Snart hørte jeg en røst. Den lød som mange musikkinstrumenter, alle med fullkomne toner, yndige og harmoniske. Den overgikk all musikk jeg tidligere har hørt. Den syntes å være så full av nåde og medlidenhet og oppløftende hellig glede. Den strømte gjennom hele mitt vesen. Engelen sa: "Se!" Jeg fikk nå min oppmerksomhet rettet mot den skaren jeg hadde sett bli så mektig rystet. De som jeg før hadde sett stå der gråtende og be med angst og beven, ble vist meg. Antallet av beskyttende engler omkring dem var blitt fordoblet, og de sto iført en rustning fra hodet til føttene. De beveget seg i fast og fullkommen orden, som et kompani soldater. Ansiktstrekkene hos-dem vitnet om den alvorlige kampen de hadde kjempet, den sjelekampen de hadde gått gjennom. Men enda trekkene deres bar preg av alvorlige indre kvaler, skinte ansiktene av himmelsk lys og herlighet. De hadde vunnet seier, og det fremkalte den dypeste takknemlighet og en hellig glede hos dem.