Kjære brødre og søstre: Herren har igjen, i sin nåde vært hos meg. Jeg ble svært bedrøvet for noen få måneder siden. Jeg er tungt rammet av sykdom. Jeg har i årevis vært plaget av vannsott og hjertesykdom, noe som har gjort meg nedtrykt og brutt ned min tro og mitt mot. Budskapet til Laodikea har ikke ført til den nidkjære omvendelsen blant Guds folk som jeg forventet å se, og jeg har vært svært rådvill til sinns. Sykdom syntes å konstant plage meg, og jeg tenkte at jeg måtte legges i graven. Jeg hadde ikke noe ønske om å leve, derfor kunne jeg ikke i tro be om helbredelse. Ofte når jeg gikk til ro for natten forsto jeg at jeg sto i fare for å oppgi ånden før morgenen kom. I denne tilstand falt jeg i søvn ved midnatt. Det ble sendt bud etter brødrene Andrews og Loughborough, og inderlige bønner ble sendt opp til Gud på mine vegne. Den tunge byrden av depresjon ble løftet fra mitt verkende hjerte, og jeg fikk et syn der jeg ble vist det som jeg nå videreformidler til dere.