Jeg så at tiden er inne for at de som har mange midler må begynne å handle raskt. Det er på tide at de ikke kun legger midler til side etter det Gud velsigner nå, men etter det Gud har velsignet dem tidligere. I apostlenes dager laget de ordninger for at ikke noen skulle gå fri, mens andre bar alle byrdene. De ordnet det slik at alle skulle dele menighetens utgifter likt, i forhold til sine evner. Engelen sa: «Øksen ligger ved treets rot». De som, på samme måte som Judas, har satt sin lit til jordisk gods, vil klage slik han gjorde. Hans hjerte begjærte den kostbare salven som ble helt ut over Jesus, og han prøvde å skjule sin selviskhet under et skinn av from og samvittighetsfull omtanke for de fattige: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?» Han ønsket at han hadde eiet salven; slik at den ikke ville blitt utøst over Frelseren. Han ville ha den til eget bruk; for å selge den for penger. Han verdsatte sin Herre så lite at han solgte ham til onde menn for noen få sølvpenger. På samme måte som Judas nevnte de fattige som en unnskyldning for sin selviskhet, vil bekjennende kristne, med grådige hjerter, søke å skjule sin egoisme under påtatt omtanke. Å, de frykter at vi blir som de nominelle kirkesamfunnene når vi innfører organisert godgjørenhet! «La ikke din venstre hånd vite hva din høyre gjør.» De syntes å ha et samvittighetsfullt ønske om å følge Bibelen nøye, slik de forstår den i denne saken; men de glemmer helt Kristi klare påbud: «Selg det dere har, og gi almisser.»