Jeg så at Guds tjenere ikke er havet over Satans fristelser.De er ofte hardt plaget av fienden, og har en vanskelig kamp å kjempe. Hvis de kunne ha blitt løst fra sitt oppdrag, ville de gladelig ha arbeidet med sine hender. Deres arbeid er etterspurt av brødrene; men når de ser at det blir så lite verdsatt, blir de nedtrykte. Sant nok ser de frem til det endelige oppgjør med sin belønning, og dette holder dem oppe, men deres familier må ha mat og klær. Deres tid tilhører Guds menighet, den er ikke til egen disposisjon. De ofrer samvær med egne familier for å tjene andre, og enda er noen av de som nyter godt av deres arbeid som er likegyldige til deres behov. Jeg så at det er galt å la slike fortsette å bedra seg selv. De tror at Gud anerkjenner dem, men Han forakter deres selviskhet. Ikke bare må disse selviske gjøre regnskap overfor Gud for måten de har brukt sin Herres penger, men all den depresjon og hjertesorg som de har forårsaket hos Guds utvalgte tjenere, og som har lammet deres anstrengelser, vil bli satt på kontoen til de utro forvalterne.