Hjertet er fremfor alt svikefullt og fullt av ondskap. De troende er ikke villige til å ransake seg selv grundig for å se om de er i troen; og det er et skremmende faktum at mange lener seg til et falskt håp. Noen lever på en erfaring fra år tilbake i tid, men i denne hjerte- ransakende tid, da alle skulle ha en daglig erfaring, da har de ingenting å forholde seg til. De syntes å tro at en bekjennelse av sannheten vil frelse dem. Når de undertrykker de syndene som Gud hater, vil Jesus komme inn og holde måltid med dem og de med Ham. De vil da få guddommelig styrke fra Jesus og vil vokse i Ham; i hellig triumf kan de si: «Takk være Gud, som gir oss seier gjennom vår Herre Jesus Kristus.» Det ville være bedre for Herren dersom lunkne troende aldri hadde påkalt Hans navn. De er en konstant byrde for de som vil være trofaste etterfølgere av Jesus. De er en snublestein for ikke- troende, og onde engler gleder seg over dem, og plager Guds engler med deres onde ferd. Dette er en forbannelse for saken, både hjemme og ute. De ærer Gud med sine lepper, men deres hjerter er langt borte fra Ham.