(196) Jeg så at mange som Gud har betrodd midler, føler seg fri til å gjøre uhemmet bruk av disse til sin egen bekvemmelighet ved å innrette hyggelige hjem her nede. Men når de bygger et hus der de skal tiIbe den store Gud som bor i evigheten, har de ikke råd til å la ham bruke de midler han har lånt dem. Hver enkelt anstrenger seg ikke for å overgå den andre i å vise Gud takknemlighet for sannheten ved å gjøre alt han kan for å få i stand et passende sted til gudstjeneste. Men noen søker å gjøre akkurat så lite som mulig, og de syntes at de midlene som blir brukt til å skaffe et sted der den Høyeste kan besøke dem, er så godt som bortkastet. Et slikt offer er mangelfullt, og det er ikke behagelig for Gud. Jeg så at det ville være langt mer behagelig for ham om hans folk viste like stor klokskap i å få i stand et hus for ham, som de gjør i sine egne boliger.