Jeg så at dere hadde tanke for at den ene og den andre var kalt til å arbeide i marken, men dere vet ingenting om dette. Dere kan ikke lese hjertene. Dersom dere hadde drukket dypt av sannheten i den tredje engels budskap, ville dere ikke føle dere så frie til å si hvem som er kalt av Gud og ikke. Det faktum at noen er dyktig til å be og tale, er ikke noe bevis for at Gud har kalt ham. Enhver har en innflytelse, og den innflytelsen er avgjørende for Gud; men spørsmålet om den ene eller den andre skal vie sin tid i arbeidet for sjeler, er av den største betydning, og ingen andre enn Gud kan avgjøre hvem som skal engasjere seg i dette høytidelige arbeidet. Der fantes gode menn i apostlenes dager, menn som kunne be med kraft og tale med viktige poeng; men apostlene, som hadde makt over urene ånder og som kunne helbrede de syke, torde ikke i egen visdom å sette noen til side for det hellige arbeidet å være Guds talerør. De ventet på tydelige bevis på (209) Den Hellige Ånds åpenbaring. Jeg så at Gud hadde lagt det å avgjøre hvem som var egnet for det hellige arbeidet, på sine utvalgte tjenere, og i samråd med menigheten og åpenbarte tegn fra Den Hellige Ånd, skulle de avgjøre hvem som måtte gå og hvem som var uegnet til å gå . Jeg så at dersom det skulle overlates til noen få individer her og der å bestemme hvem som var skikket for dette arbeidet, så ville uorden og forvirring overalt bli resultatet.