Lysten som noen av våre brødre har til å tjene raske penger, leder dem til å engasjere seg i en ny virksomhet og investere midler, men ofte blir deres forventninger om å tjene penger ikke realisert. De forspiller det som de kunne ha brukt på Guds sak. Disse nye virksomhetene er en besettelse. Dette til tross for at disse tingene har utspilt seg så mange ganger, og de kjenner til eksempler der andre har investert og gått på en total fiasko, men mange er sene til å lære. Satan lokker dem og gjør dem breuset av de forventede gevinster. Når deres håp er ødelagt, blir de meget motløse på grunn av deres ukloke handlinger. Hvis midler går tapt, ser mennesket på det som en ulykke i seg selv som sitt tap. Men han må huske på å det er andres midler, han har med å gjøre, at han kun er en forvalter og at Gud ser med mishag på den uforstandige forvaltning av de midler som kunne ha vært brukt til å fremme den nærværende sandhets sak. På opptegnelsens dag må den utro tjener avlegge regnskap for sin forvaltning.