Dersom han hadde tatt imot rettledning fra Gud og latt seg korrigere, ville han ha vunnet seier over disse sterke vanene og besettelsene. Men jeg så at han hadde latt disse tilbøyelighetene kontrollere ham så lenge at den sterke fienden har bundet ham. Hans handlemåte har ikke vært riktig. Uærligheten har fått makt over ham, og han har tatt fra menighetskassen uten tillatelse, og har brukt midlene til egen vinning. Han har vurdert sin dømmekraft til å disponere midler, som bedre enn sine brødres. Når han mottok midler til særskilt bruk, og giveren oppgav hvem som skulle motta dem, handlet han på impuls og tok seg den frihet å bruke dem slik det passet ham selv. I stedet for å utføre giverens ønsker, brukte han den delen han så passende, til egen fordel. Gud fordømmer slike ting. En uærlig handlemåte har tiltatt. Han (228) har antatt at han var Herrens forvalter, og at han kunne anvende midlene, til og med andres, slik han så det passende. Enhver skal være sin egen forvalter.