(244) Mens min mann var borte, ba vi om at Herren måtte bevare ham og styrke ham, og vi fikk forsikring at Han ville gå med ham. Cirka en uke før han skulle besøke Mauston, Wisconsin, mottok vi brev til publisering fra Søster G, som angivelig skulle være syner gitt henne av Herren. Mens vi leste disse rapportene, følte vi oss svært ulykkelige; for vi visste at de ikke kom fra den rette kilde. Og siden min mann ikke visste noenting om hva som ville møte ham i Mauston, fryktet vi at han ville være uforberedt til å møte fanatismen, og at dette ville ha en nedslående innflytelse på hans sinn. We hadde gjennomgått så mange slike episoder i vår tidlige erfaring, og hadde utholdt så mye fra uregjerlige, utemmelige ånder, at vi fryktet for å komme i kontakt med dem. Jeg sendte en bønnebegjæring til menigheten i Battle Creek om å be for min mann, og ved vårt familiealter søkte vi Herren inntrengende på hans vegne. Med en sønderknust ånd, og mange tårer, prøvde vi å knytte vår skjelvende (245) tro til Guds løfter, og vi fikk tegn på at Han hørte oss be og at Han ville stå ved min manns side og gi ham råd og visdom.