Min kjære baby utholdt store lidelser. I tjuefire dager og netter voktet vi engstelig over ham, idet vi brukte alle midler vi kunne for hans helbred og la hans sak inderlig frem for Herren. Til tider kunne jeg ikke kontrollere mine følelser når jeg så hans lidelser. Mye av min tid ble tilbrakt i tårer og ydmyk bønn til Gud. Men vår himmelske Far så det best å ta bort den elskede.