Gud krever ikke at våre brødre skal ta seg av enhver fattig familie som kommer til å ta imot dette budskapet. Skulle de gjøre det, måtte predikantene holde opp med å gå til nye arbeidsfelter, for pengemidlene ville bli tømt ut. Mange er fattige på grunn av sin egen mangel på flid og sparsomhet. De forstår ikke å bruke penger på rette måte. Dersom de ble hjulpet, ville det være til skade for dem. Noen kommer alltid til å være fattige. Selv om de fikk de aller største fordelene, ville det ikke hjelpe deres forhold. De kan ikke gjøre gode beregninger og ville bruke opp alle pengene de kunne få, enten det var mye eller lite. Det er noen som ikke vet hva det vil si å fornekte seg selv eller å spare for å holde seg fri for gjeld eller kunne legge noe til side til de måtte trenge det. Dersom menigheten skulle hjelpe slike mennesker i stedet for å la dem stole på sine egne hjelpekilder, ville det i lengden være til skade for dem. De ville nemlig se hen til menigheten og vente hjelp av den, og de ville ikke fornekte seg selv og være sparsommelige når det ble sørget så godt for dem. Hvis de ikke får hjelp hver gang, frister Satan dem, og de blir nidkjære og svært samvittighetsfulle overfor sine brødre av frykt for at disse skal forsømme sin plikt mot dem. Feilen ligger hos dem selv. De er blitt bedratt. De er ikke Herrens fattige.