Profeten Esra og andre trofaste tjenere i den jødiske menigheten ble overrasket da øversteprestene kom og sa: ”Verken Israels folk eller prestene og levittene har skilt seg fra den fremmede befolkningen og styggedommen deres, fra kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.” ”Mye er kommet over oss fordi våre gjerninger har vært onde og vår skyld er stor. Men du, vår Gud, har ikke gitt oss den straff vi fortjente for våre misgjerninger, og noen av oss har du latt slippe unna. Skulle vi da på nytt bryte dine bud og ta oss ektefeller blant folk som gjør så avskyelige ting? Da ville du bli harm og gjøre ende på oss, slik at ingen ble tilbake og slapp unna. Herre, Israels Gud, du er rettferdig. Derfor er vi i dag en rest som har sluppet unna. Se, nå trer vi fram for deg med vår skyld. Etter det som har hendt, kan ingen bli stående for deg.” Esra 9,1.13?15.