Profeten og disse fedrene betraktet ikke landets folk som tilbedere av den sanne Gud, og selv om de erklærte dem vennskap og ønsket å hjelpe dem, våget de ikke å samarbeide med dem i noe som helst med hensyn til deres tilbedelse av Gud. Selv om de gikk til Jerusalem for å bygge Guds tempel og gjenoprette gudsdyrkelsen, ville de ikke be kongen om å la dem hjelpe til med dette, men ved faste og bønn søkte de Herren etter hjelp. De trodde på at Gud ville forsvare dem og gi sine tjenere medgang i deres anstrengelser for å tjene ham. Alle tings Skaper behøver ikke hans fienders hjelp for å tilveiebringe sin gudsdyrkelse. Han ber ikke om ondskapens offer, han tar heller ikke imot gaver fra dem som har andre guder enn Herren.