Idet vi bærer vitnesbyrd mot stolthet og verdens moter, møtes vi med unnskyldninger og selvrettferdighet. Noen fremhever andres eksempel. Den og den søster bruker krinoline; hvis det er galt for meg å bruke det, er det galt for henne. Barn fremhever andres barns eksempel, hvis foreldre er sabbatsholdere. Bror A er hjelpeprest i menigheten. Hans barn bruker krinoline og hvorfor er det verre for meg å bruke det enn for dem? De som ved deres eksempel gir uinnvidde trosbekjennere argumenter imot dem som vil være særegne, legger anstøtsstener i veien for den svake; de må avlegge et regnskap for deres eksempel. Jeg blir ofte spurt: "Hva mener du om krinoline?" Jeg svarer: Jeg har gitt deg det lys som er blitt gitt meg. Jeg ble vist at krinoline er en skam og at vi ikke skal gi den minste oppmerksomhet til en mote som blir frembudt i et så latterlig omfang..