Men forventningens tid var gått. Dette var den første grundige prøve, som skulle bæres av dem som trodde og håpet at Jesus ville komme i himmelens skyer. Skuffelsen for Guds ventende folk, var stor. Spotterne triumferte og vant de svake og feige til deres rekker. Noen som hadde sett ut til å besitte den sanne tro lot til kun å ha vært påvirket av frykt; og da tiden utløp forsvant deres tapperhet og de forente seg frimodig med spotterne, og erklærte at de aldri hadde vært bedratt til å virkelig tro Millers lære, som var vanvittig fanatisk. Andre, med naturlig trang til å vakle, forlot stille og rolig saken. Jeg tenkte: Hvis Kristus virkelig var kommet, hva ville ha skjedd med de svake og dem som vaklet? De bekjenner å elske og lengte etter Jesu komme; men når han svikter (52) og ikke viser seg, virker de veldig lettet og går tilbake til en tilstand av sorgløshet og likegyldighet for sann religion.