Vi var forvirret og skuffet, likevel fraskrev vi oss ikke vår tro. Mange klynget seg stadig til håpet om at Jesus ikke ville drøye sitt komme; Herrens ord var sikkert og kunne ikke svikte. Vi følte at vi hadde gjort vår plikt, vi hadde levd opp til vår dyrebare tro; vi var skuffet, men ikke motløse. Tidenes tegn viste at enden for alle ting var nær; vi må vente og holde oss selv i beredskap for Mesterens komme til enhver tid. Vi må vente med håp og tillit og ikke forsømme å samle oss til læring, oppmuntring og trøst, så vårt lys kan skinne ut i verdens mørke |