Det ble i begynnelsen ikke oppfattet at dersom dekretet ikke kom ut ved begynnelsen av år 457 før Kr., ville de 2300 år ikke være fullendt ved slutten av 1843. Men det var konstatert at dekretet ble gitt i slutten av år 457 før Kr. og derfor måtte den profetiske periode nå frem til siste halvdel av 1844. Derfor drøyde ikke synet om tid, selv om det syntes å gjøre det. Vi lærte å hvile ved profetens ord: “For synet gjelder en fastsatt tid som ennå skal komme. Det lengter etter enden, og skal ikke lyve. Selv om det drøyer, så vent på det! For det skal sannelig komme, det skal ikke utebli!”.