Da reiste han seg, hans ansikt var fremdeles blekt, men skinnende med lys fra rettferdighetens sol og gav et meget imponerende vitnesbyrd. Han lot til å motta en hellig salvelse ovenfra. Han talte vanligvis langsomt, men på en bestemt måte, helt fri for sinnsbevegelse. Ved denne anledning bar hans høytidelige og veloverveide ord en ny kraft med seg, idet han advarte syndere og sine medpredikanter om å legge vekk all vantro, fordommer og kald formalitet. Og som de edle i Berøa, granske de hellige skrifter, sammenligne skriftsted med skriftsted, for å forvisse seg om ikke disse ting var sanne. Han (50) ba de tilstedeværende predikanter ikke å føle seg såret av den direkte og ransakende måte, som pastor Stockman hadde formidlet dette alvorlige emnet på, som var av allmenn interesse.