Satan tapte i sine fristelser mot Kristus i ørkenen. Frelsesplanen har blitt utført. Den dyrebare prisen har blitt betalt for menneskets forløsning. Og nå prøver Satan å rive grunnlaget bort for den kristnes håp, og vende menneskets sinn i en slik retning at de ikke skal ha nytte av, eller bli frelst, av det store offeret som er gitt. Han leder falne mennesker, ”med all urettferdighetens forførelse”, (295) til å tro at de kan klare seg utmerket godt uten forsoning, så de ikke behøver å bli avhengige av en korsfestet og oppstanden Frelser, og at menneskets egen fortjeneste vil berettige dem til Guds gunst. Og så vil han ødelegge menneskets tillit til Bibelen, vel vitende om at hvis det lykkes, og troen på makten som setter fokus på ham selv blir ødelagt, vil han være trygg. Han innprenter det bedraget i sinnene at det ikke finnes noen personlig djevel, og de som tror dette gjør ingen anstrengelser imot det og fører ikke krig imot noe de tror ikke eksisterer. Slik tar stakkars, blinde mennesker endelig imot maksismens leveregel "Alt som er, er rett". De anerkjenner ingen regel som målesnor for deres livskurs.